-
1 door
do:1) (the usually hinged barrier, usually of wood, which closes the entrance of a room, house etc: He knocked loudly on the door.) dør2) (a means of achieving something: the door to success.) port, inngang•- doorknob- doorman
- doormat
- doorstep
- doorway
- on one's doorstepdørsubst. \/dɔː\/dør, port, inngang, døråpning• it is three doors away\/offbilen er kjørt frem\/bilen står klarbatter at an open door anstrenge seg til ingen nyttebe at death's door ligge for døden, være døden nærbeg from door to door tigge ved døreneclose the door against\/on ( overført) lukke døren for, utelukke muligheten forfrom door to door fra dør til dør, fra hus til huslay something at somebody's door gi noen skylden for noe, anklage noen for noeopen the\/a door to\/for ( overført) åpne døren \/ en dør for, gi muligheten forout of doors utendørs, i det frishow somebody the door vise noen (veien) utwithin closed doors bak lukkede dørerwithin doors innendørs, innewithout doors utendørs, ute (i det fri) -
2 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
3 back out
1) (to move out backwards: He opened the garage door and backed (his car) out.) rygge2) (to withdraw from a promise etc: You promised to help - you mustn't back out now!) trekke seg, bakke ut -
4 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
5 peep
I 1. pi:p verb1) (to look through a narrow opening or from behind something: She peeped through the window.) kikke, titte2) (to look quickly and in secret: He peeped at the answers at the back of the book.) kikke (på)2. noun(a quick look (usually in secret): She took a peep at the visitor.) kikk, tittII 1. pi:p verb(to make a high pitched sound: The car horns were peeping.) pipe, tute2. noun(such a sound: the peep of a car horn.) piping, tutingkikke--------titteIsubst. \/piːp\/1) piping, kvitring2) pip• don't let me hear another peep out of you!IIsubst. \/piːp\/1) titt, (stjålent) blikk2) første glimt3) kikkhull4) ( på gevær) siktethe peep of dawn den første morgengryIIIverb \/piːp\/1) pipe, kvitre2) si et pipIVverb \/piːp\/1) kikke, titte2) ( også peep out) begynne å bli synlig, titte frem, skinne gjennompeep at kikke påpeep into kikke inn i -
6 poke
pəuk 1. verb1) (to push something into; to prod: He poked a stick into the hole; He poked her in the ribs with his elbow.) stikke, dytte2) (to make (a hole) by doing this: She poked a hole in the sand with her finger.) stikke hull i3) (to (cause to) protrude or project: She poked her head in at the window; His foot was poking out of the blankets.) stikke gjennom/ut fra2. noun(an act of poking; a prod or nudge: He gave me a poke in the arm.) dytt, støt- poker- poky
- pokey
- poke about/around
- poke fun at
- poke one's nose intodytt--------sekkIsubst. \/pəʊk\/1) ( dialekt) pose, liten sekk2) ( gammeldags) lommebuy a pig in a poke kjøpe katta i sekkenIIsubst. \/pəʊk\/støt, dytt, puffIIIsubst. \/pəʊk\/1) kysehatt2) brem på kysehattIVsubst. \/pəʊk\/1) ( den amerikanske plantearten Phytolacca americana) kermesbær2) ( plantearten Veratrum viride) forklaring: amerikansk nyserotVverb \/pəʊk\/1) dytte, skubbe, støte, puffe (med spiss gjenstand, finger e.l.), gjennombore2) rake (med ildrake)3) stikke4) ( vulgært) knulle5) pirke6) rote7) stikke frem, stikke utbe poked up ( hverdagslig) være innestengtpoke about\/around drive omkring, slenge omkringpoke about\/into snuse i, rote ipoke and pry snuse omkring, snoke rundtpoke fun at se ➢ fun, 1poke oneself up ( hverdagslig) stenge seg innepoke one's nose into snoke i, stikke nesen i blande seg opp i, legge seg opp ipoke somebody on the nose klappe til noen, gi noen en (midt) på trynettake a poke at ( hverdagslig) rette et slag mot -
7 open
'əupən 1. adjective1) (not shut, allowing entry or exit: an open box; The gate is wide open.) åpen2) (allowing the inside to be seen: an open book.) åpen, oppslått3) (ready for business etc: The shop is open on Sunday afternoons; After the fog had cleared, the airport was soon open again; The gardens are open to the public.) åpen4) (not kept secret: an open show of affection.) åpenlys, utilslørt, offentlig5) (frank: He was very open with me about his work.) åpenhjertig, frimodig6) (still being considered etc: Leave the matter open.) åpen, uavklart7) (empty, with no trees, buildings etc: I like to be out in the open country; an open space.) i det fri, under åpen himmel2. verb1) (to make or become open: He opened the door; The door opened; The new shop opened last week.) åpne, lukke opp2) (to begin: He opened the meeting with a speech of welcome.) åpne, innlede•- opener- opening
- openly
- open-air
- open-minded
- open-plan
- be an open secret
- bring something out into the open
- bring out into the open
- in the open
- in the open air
- keep/have an open mind
- open on to
- the open sea
- open to
- open up
- with open armsfriIsubst. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpning, åpent sted2) ( handel) åpent markedcome (out) into the open komme ut, bli offentlig, bli kjent, komme for en dag snakke åpent, være åpenhjertigGod's great Open Guds frie naturin the open i friluft, i det fri under åpen himmel åpenlys, offentligåpent lende, åpent terrengåpen sjø (havet)IIverb \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpne2) åpne, skjære opp3) rydde, pløye, hakke4) åpne, gjøre tilgjengelig5) begynne, sette i gang, innlede, innvie6) åpne, åpenbare, avsløre7) ( sjøfart) få i sikte, komme i sikte, bli synlig, komme til syne8) åpnes, åpne seg, gå opp9) ( botanikk) åpne seg, slå ut, springe utopen into føre inn til, lede inn til, vende inn motde to rommene har forbindelse med hverandre \/ det er dør mellom de to rommeneopen on to vende ut mot, ha utsikt motopen out bringe for dagen, komme ut medåpne, folde ut, brette ututvikle, utvikle seg gi full gass åpne seg, åpenbare seg, bre seg ut, utfolde seg, utvide seguttale seg, åpne seg, tale frittopen up åpne ild åpne seg, tale åpent åpenbare seg gi full gass åpne, skjære opprydde, pløye, hakkeIIIadj. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpen2) åpen, tilgjengelig3) fri4) fri, ubegrenset, uhindret5) åpen, uavgjort, uviss, diskutabel6) åpenhjertig, oppriktig7) frimodig, uforbeholden8) åpen, mottakelig9) ledig, ikke opptatt10) åpen, åpenlys11) offentlig14) åpen, isfri• finally, they found an open harbourtil slutt fant de en isfri\/åpen havn16) ( språkvitenskap) åpenopen to tilgjengelig for, åpen for, tillatt forto veier står åpne for deg åpen for, mottakelig for, villig til å lytte til• I will not name a price, but I am open to offersjeg nevner ingen pris, men jeg er åpen for anbudutsatt for, underkastetopen with åpenhjertig mot -
8 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
9 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
10 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
11 ring
I 1. riŋ noun1) (a small circle eg of gold or silver, sometimes having a jewel set in it, worn on the finger: a wedding ring; She wears a diamond ring.) ring2) (a circle of metal, wood etc for any of various purposes: a scarf-ring; a key-ring; The trap-door had a ring attached for lifting it.) ring3) (anything which is like a circle in shape: The children formed a ring round their teacher; The hot teapot left a ring on the polished table.) ring, krets4) (an enclosed space for boxing matches, circus performances etc: the circus-ring; The crowd cheered as the boxer entered the ring.) (bokse)ring, manesje, arena5) (a small group of people formed for business or criminal purposes: a drugs ring.) (-)ring2. verb( verb)1) (to form a ring round.) omgi; lage en ring rundt2) (to put, draw etc a ring round (something): He has ringed all your errors.) sette/tegne en ring rundt3) (to put a ring on the leg of (a bird) as a means of identifying it.) ringmerke•- ringlet
- ring finger
- ringleader
- ringmaster
- run rings round II 1. riŋ past tense - rang; verb1) (to (cause to) sound: The doorbell rang; He rang the doorbell; The telephone rang.) ringe, kime2) ((often with up) to telephone (someone): I'll ring you (up) tonight.) ringe, telefonere3) ((often with for) to ring a bell (eg in a hotel) to tell someone to come, to bring something etc: She rang for the maid.) ringe etter4) ((of certain objects) to make a high sound like a bell: The glass rang as she hit it with a metal spoon.) lyde, klinge, ringe5) (to be filled with sound: The hall rang with the sound of laughter.) gjenlyde6) ((often with out) to make a loud, clear sound: His voice rang through the house; A shot rang out.) ringe ut, lyde2. noun1) (the act or sound of ringing: the ring of a telephone.) ringing, klang2) (a telephone call: I'll give you a ring.) oppringing3) (a suggestion, impression or feeling: His story has a ring of truth about it.) preg, tone, låt•- ring back
- ring off
- ring truebande--------gjeng--------manesje--------ringIsubst. \/rɪŋ\/1) ring, sirkel2) ( sport) bane, arena, manesje3) ( byggfag) bøyle4) liga, ring, klikkrun\/make rings round someone eller run\/make rings around someone være noen helt overlegen, slå noen med den største selvfølgethrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranseIIsubst. \/rɪŋ\/1) ringing, ringesignal, rungende lyd2) tonefall, preg, klang, lyd3) klokkespillgive (someone) a ring slå på tråden (til noen)have a ring of sincerity høres ekte uthave a ring of truth høres sant utIII1) ringe, klinge, lyde, kime, runge2) telefonere, ringe til, ringe3) fylles med lyd4) låte, virke5) slåring a bell se ➢ bell, 1ring a coin se ➢ coin, 1ring back ringe opp igjen, ringe tilbakering false høres usant utring for a taxi se ➢ taxi, 1ring for church se ➢ churchring in ringe inn(austr., newzealandsk, slang, om en ansatt) ringe (hoved)kontoret forklaring: bytte ut noe på ulovlig visring in someone's ears se ➢ ear, 1ring off ( om telefon) legge på, avslutte samtalenring one's glass for silence slå på glasset for å be om stillhetring out ringe ut, lydering someone in ringe på noen, få noen til å komme innring someone up ringe opp noen, ringe til noenring the bell se ➢ bell, 1ring true virke sant, høres fornuftig ut, høres troverdig utring up\/down the curtain se ➢ curtainse ➢ saleIV1) sette ring rundt, ringmerke (fugler e.l.)2) omringe, lage ring rundt noe\/noen3) kaste ring rundt noe (i spill e.l.)4) ringle, lage ringer, forme til ringer5) løpe i ring (om dyr), stige i ringer (om fugler)6) ( om trær) ringe, ringbarke7) sette ring i nesen (særlig om dyr) -
12 rap
ræp 1. noun(a quick, brief knock or tap: He heard a rap on the door.) slag, rapp2. verb(to hit or knock quickly and briefly: The teacher rapped the child's fingers with a ruler; He rapped on the table and called for silence.) slå, banke- rap outsmekkIsubst. \/ræp\/1) rapp, slag, smekk• give somebody a rap on\/over the knuckles2) banking, knakking3) ( slang) skyld, kritikk, straff4) (spesielt amer., slang) anklage, fengselsstraffbeat the rap rømme fra fengselnot care\/give a rap ( hverdagslig) være likegyldigit doesn't matter a rap ( hverdagslig) det spiller ingen som helst rollenot worth a rap ( hverdagslig) ikke verdt et rødt ørerap sheet strafferegistertake a rap ( hverdagslig) få seg en smekktake the rap ( hverdagslig) få skylden, ta støytenIIsubst. \/ræp\/ eller rap musicrap (musikk)IIIverb \/ræp\/1) banke, knakke, slå, smekke• there was a sudden rap at\/on the door2) ( hverdagslig) gi en skrape, gi skarp kritikk3) (spesielt amer., slang) snakke, bablerap out utstøte, slynge ut( spiritisme) meddele ved bankingIVverb \/ræp\/( musikk) rappe -
13 show
ʃəu 1. past tense - showed; verb1) (to allow or cause to be seen: Show me your new dress; Please show your membership card when you come to the club; His work is showing signs of improvement.) vise (fram)2) (to be able to be seen: The tear in your dress hardly shows; a faint light showing through the curtains.) synes, kunne ses3) (to offer or display, or to be offered or displayed, for the public to look at: Which picture is showing at the cinema?; They are showing a new film; His paintings are being shown at the art gallery.) utstille, (fram)vise, gå4) (to point out or point to: He showed me the road to take; Show me the man you saw yesterday.) vise5) ((often with (a)round) to guide or conduct: Please show this lady to the door; They showed him (a)round (the factory).) følge, vise rundt6) (to demonstrate to: Will you show me how to do it?; He showed me a clever trick.) vise, demonstrere7) (to prove: That just shows / goes to show how stupid he is.) (be)vise8) (to give or offer (someone) kindness etc: He showed him no mercy.) vise2. noun1) (an entertainment, public exhibition, performance etc: a horse-show; a flower show; the new show at the theatre; a TV show.) forestilling, utstilling, show2) (a display or act of showing: a show of strength.) oppvisning, forevisning3) (an act of pretending to be, do etc (something): He made a show of working, but he wasn't really concentrating.) skinn av, det å late som4) (appearance, impression: They just did it for show, in order to make themselves seem more important than they are.) (for) syns skyld5) (an effort or attempt: He put up a good show in the chess competition.) oppvisning, forsøk•- showy- showiness
- show-business
- showcase
- showdown
- showground
- show-jumping
- showman
- showroom
- give the show away
- good show!
- on show
- show off
- show upbevise--------godtgjøre--------presentere--------utstilling--------viseIsubst. \/ʃəʊ\/1) forestilling, utstilling, oppvisning, fremvisning2) skue, syn3) ytre glans, pomp (og prakt), juggel4) skinn, utseende, tegn5) (medisin, før fødsel) tegning (blanding av slim og blod)6) ( hverdagslig) greie, affære, historie7) (amer. og austr. hverdagslig) sjansebe all over the show være en salig røre, være et eneste rotfor show for syns skyldget the show on the road ( hverdagslig) komme i gang med (det hele)om vi ikke kommer i gang, vil planene bli foreldetgive the show away slippe katten ut av sekken, avsløre altgood show ( gammeldags) bravo, fintbe just for show være bare skuespillmake a fine show ta seg bra ut, gjøre en god figurmake a poor show ta seg dårlig ut, gjøre en dårlig\/slett figurmake a show of gjøre et stort nummer av, stille til skue skilte med late som, gi seg ut formake a show of oneself være latterlig, dumme seg utput up a good show gjøre det bra, klare seg fintrun the show ha styringen, lede hele greiaunder a show of under skinn avIIverb ( showed - shown eller showed) \/ʃəʊ\/1) vise (frem)• show me the money!2) (la) vise seg, (la) synes3) utstille, fremvise4) legge for dagen, vise, avsløre5) angi, vise, indikere6) vise (veien), følge, ledsage7) påvise, bevise8) ( hverdagslig) dukke opp, komme9) (amer.) forklaring: bli nr 3 eller bedre i et løpit goes to show that det viser bare atshow a leg ( hverdagslig) komme seg opp (av sengen) sette fart, få opp fartenshow fight ( overført) flekke tenner, reise bust, vise klør gjøre motstand, sette seg til motvergeshow off briljere, skape seg, gjøre seg viktigshow one's face vise seg (offentlig)show one's hand ( overført) legge kortene på bordetshow somebody his place ( overført) sette noen på plassshow somebody in vise noen inn, føre noen inn, be noen komme inn• show him in!show somebody out følge (noen) ut vise noen dørenshow somebody over\/round vise noen rundtshow somebody the door vise en døren, kaste en utshow something off vise frem noe (i stolthet), briljere med noe, briske seg med noe• do you have to show off your knowledge?vise noe, fremheve noeshow something\/somebody up gjøre noe(n) klart synlig, vise noe avsløre noeshow up synes tydelig, være tydelig( hverdagslig) vise seg, dukke opp, kommetime will show det vil tiden vise -
14 slam
slæm 1. past tense, past participle - slammed; verb1) (to shut with violence usually making a loud noise: The door suddenly slammed (shut); He slammed the door in my face.) smelle, slå/slenge igjen2) (to strike against something violently especially with a loud noise: The car slammed into the wall.) smelle2. noun((the noise made by) an act of closing violently and noisily: The door closed with a slam.) smell, slagsmellIsubst. \/slæm\/1) smell2) slag, smekk3) voldsom kritikkthe slam (amer., hverdagslig) fengselIIsubst. \/slæm\/( bridge) slemgrand slam storeslemlittle slam lilleslemIIIverb \/slæm\/1) smelle (igjen), slenge (igjen), smekke (igjen)2) forklaring: gjøre noe brått (og hardt)3) slå løs på, slå til4) ( slang) skjelle ut, kritisereslam down smelle igjen, slå igjenslam into smelle inn islam the door smelle i dørene, ikke gå stille i dørene (overført)slam the door on someone smelle døren igjen etter noen smelle igjen døren for nesen på noenslam to slå igjenIVadv. \/slæm\/med et smell -
15 think
Ɵiŋk 1. past tense, past participle - thought; verb1) ((often with about) to have or form ideas in one's mind: Can babies think?; I was thinking about my mother.) tenke, forestille seg2) (to have or form opinions in one's mind; to believe: He thinks (that) the world is flat; What do you think of his poem?; What do you think about his suggestion?; He thought me very stupid.) tro, mene, finne, synes3) (to intend or plan (to do something), usually without making a final decision: I must think what to do; I was thinking of/about going to London next week.) tenke på/ut4) (to imagine or expect: I never thought to see you again; Little did he think that I would be there as well.) tro2. noun(the act of thinking: Go and have a think about it.) det å tenke på noe- thinker- - thought-out
- think better of
- think highly
- well
- badly of
- think little of / not think much of
- think of
- think out
- think over
- think twice
- think up
- think the world ofmene--------tenke--------troIsubst. \/θɪŋk\/( hverdagslig) fundering, betenkningstidhave a think about something ta noe under overveielse, tenke over sakenhave (got) another think coming tro om igjendersom det er det du ønsker, må du tro om igjenII1) tenke (seg om), tenke etter, fundere (på)2) tro, anta• no, I think notnei, det tror jeg ikkedet tror så visst ikke jeg \/ det skulle bare mangle \/ bevare meg veljeg skulle tro det \/ det ville jeg da tro \/ det kan du stole på• I should jolly\/bloody\/damn(ed) well think so!takke faen for det! \/ det kan du ta deg faen på!3) synes, mene, anse (som)• do as you think best!• he is a bit lazy, don't you think?han er litt lat, eller hva mener du\/ eller hva?4) tenke seg, forestille seg, tro, ane, fatte, forstå• where do you think you are going?• who the hell do you think you are?come to think of something komme på noe, huske (på) noe• now that I come to think of it, give me the moneynå når jeg husker det, gi meg pengenedo something thinking that... gjøre noe i den tro at...give somebody something to think about gi noen en tankevekkerI don't think! (spøkefullt, slang) javisst!, å nei!, jo takk sann!, kyss meg bak!I think, therefore I am jeg tenker, altså er jegone would think that... man skulle (kunne) tro at...think about lure på, fundere påreflektere over, tenke tilbake påmene, synes• what do you think about my new image?think ahead tenke fremoverthink a lot of sette stor pris på, sette høyt, ha høye tanker omthink aloud tenke høytthink as much tenke det, tenke seg noedet tenkte jeg nok \/ det var det jeg tenktethink away something trylle bort noethink back to tenke tilbake påthink better of it komme på bedre tankerthink big tenke stortthink carefully tenke seg godt om, tenke nøye etterthink evil ha ondt i sinnethink fit eller think proper anse for å være passendethink ill of ikke like, ikke synes omthink little of eller think nothing of ha lave tanker om, ikke verdsette høyt, ikke bry seg om ikke se på som noe problemthink much of like, godkjennethink of tenke påreflektere over, tenke tilbake pålure på, gruble påsynes, mene• what do you think of my new hat?drømme om, tenke påjeg ville ikke drømme om å gjøre noe slikt huske, komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich!komme på• can you think of his name?finne påtenke seg, forestille seg• just think of his not knowing anything about it!think of that! eller just think of it! bare tenk på det!, kan du tenke deg!think on ( gammeldags) tenke påthink out tenke gjennom, tenke utthink over tenke gjennom, tenke overthink something over fundere på noe, fundere over noethink the world of sette svært høytthink through tenke gjennomthink to tenkevente (seg), regne medthink to oneself tenke (inne i seg), tenke for seg selv• «he is a dangerous man,» I thought to myself«han er en farlig mann», tenkte jeg for meg selvthink twice tenke seg godt om, tenke seg om to ganger, nøle, overveie nøyethink up ( hverdagslig) tenke ut, finne påthink well of like, synes godt omthink well of everybody tro godt om alle menneskerthink with være enig med, tenke i de samme baner som, mene det samme (som)thought to be antatt å væreto think that tenke seg, tenk at• to think that she is so rich! -
16 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
17 lock
I 1. lok noun1) (a mechanism for fastening doors etc: He put the key in the lock.) lås2) (a closed part of a canal for raising or lowering boats to a higher or lower part of the canal.) sluse(kammer)3) (the part of a gun by which it is fired.) lås4) (a tight hold (in wrestling etc).) tak, grep2. verb(to fasten or become fastened with a lock: She locked the drawer; This door doesn't lock.) låse(s)- locker- locket
- locksmith
- lock in
- lock out
- lock up II lok noun1) (a piece of hair: She cut off a lock of his hair.) lokk2) ((in plural) hair: curly brown locks.) lokker, krøllerhårlokk--------lukke--------lås--------låse--------sluse--------stengeIsubst. \/lɒk\/1) lås2) ( på skytevåpen) lås3) (historisk, på skytevåpen) avfyringsmekanisme4) kork, klemme, mølje5) ( i kanal) sluse, slusekammer6) tollegang, åregaffel7) ( bil) snuradius8) ( telekommunikasjon) sperrehake9) ( EDB) lås, sperrehave a lock on (amer., hverdagslig) ha fullstendig kontroll overlock, stock, and barrel rubb og stubb, smitt og smule, hele sulamittenput somebody under lock and key låse inn noen, sette noen bak lås og slåunder lock and key bak lås og slåIIsubst. \/lɒk\/1) ( av hår) (hår)lokk2) ( av ull eller bomull) tjafs, tust, dott3) ( dialekt) liten smule, håndfulllocks ( spesielt poetisk) hårlokker hårIIIverb \/lɒk\/1) ( med lås e.l.) låse, låse igjen, stenge, stenge igjen2) gå i lås, låses3) gå an å låse, kunne låses• does this trunk lock?4) låse seg, feste seg5) blokkeres, bli blokkert, sperres6) omfavne, omslutte, omgi7) ( typografi) slutte8) bygge sluse, anlegge sluse9) ( om båt e.l.) sluse, sluse igjennomlock away låse nedlock down sluse nedlocked in combat innviklet i kamp, bundet i kamplocked in sleep i dyp søvn, i søvnens favnlock horns komme i klammerilock horns with komme i klammeri medlock into one another gripe inn i hverandrelock out låse ut, lukke ute, stenge ute ( om arbeidsgiver) lockoute, utestenge fra arbeidlock somebody in låse noen innelock up låse, stengelåse inn, låse nedlåse inn, stenge inne, sperre innelåse, bindestenge, sperre sluse opp -
18 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
19 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
20 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen
См. также в других словарях:
The head on the door — Album par The Cure Sortie 13 août 1985 Enregistrement 1985 Durée 37:44 Genre(s) pop rock New Wave … Wikipédia en Français
The Head on the Door — Студийный альбом The Cure Дата выпуска 26 августа 1985 Жанр … Википедия
The Head on the Door — Album par The Cure Sortie 13 août 1985 Enregistrement 1985 Durée 37:44 Genre pop rock New Wave … Wikipédia en Français
The Eye in the Door — infobox Book | name = The Eye in the Door title orig = translator = image caption = author = Pat Barker cover artist = country = United Kingdom language = English series = genre = War novel publisher = Viking Press release date = 1993 media type … Wikipedia
The Door into Summer — First Edition cover … Wikipedia
Out of the question — Out Out (out), adv. [OE. out, ut, oute, ute, AS. [=u]t, and [=u]te, [=u]tan, fr. [=u]t; akin to D. uit, OS. [=u]t, G. aus, OHG. [=u]z, Icel. [=u]t, Sw. ut, Dan. ud, Goth. ut, Skr. ud. [root]198. Cf. {About}, {But}, prep., {Carouse}, {Utter}, a.]… … The Collaborative International Dictionary of English
Out of the way — Out Out (out), adv. [OE. out, ut, oute, ute, AS. [=u]t, and [=u]te, [=u]tan, fr. [=u]t; akin to D. uit, OS. [=u]t, G. aus, OHG. [=u]z, Icel. [=u]t, Sw. ut, Dan. ud, Goth. ut, Skr. ud. [root]198. Cf. {About}, {But}, prep., {Carouse}, {Utter}, a.]… … The Collaborative International Dictionary of English
Out of the woods — Out Out (out), adv. [OE. out, ut, oute, ute, AS. [=u]t, and [=u]te, [=u]tan, fr. [=u]t; akin to D. uit, OS. [=u]t, G. aus, OHG. [=u]z, Icel. [=u]t, Sw. ut, Dan. ud, Goth. ut, Skr. ud. [root]198. Cf. {About}, {But}, prep., {Carouse}, {Utter}, a.]… … The Collaborative International Dictionary of English
Out Through the In Door — Studio album by Vanilla Fudge Released June 2007 Recorded Jul … Wikipedia
The Door in the Floor — Original poster Directed by Tod Williams Produced by Anne Ca … Wikipedia
The Head on the Door (альбом The Cure) — The Head on the Door Студийный альбом The Cure Дата выпуска 26 августа, 1985 … Википедия